Frykt ikke for jeg er med deg…

Sommeren 2015
Datoen er 30.juli 2015. Jeg sitter på Åpta camping og misjonssenter hvor jeg har vært siden 6.juli. I morgentidlig reiser jeg hjem til Stavanger, og på søndag vider en tur til Vikna.

Åpta. Et sted jeg aldri hadde hørt om før slutten av april. Da kom jeg over en stillingsannonse som miljøarbeider på nettet og ringte for mer informasjon. Jeg lurte jo på hvilken jobb jeg kunne vente hvis jeg skulle finne på å søke og hvis jeg skulle få jobben, noe jeg ikke hadde trodd siden jeg har veldig liten erfaring fra barnearbeid. Men nå sitter jeg altså her. Her har jeg jobbet den siste måneden og her har jeg feilet, prøv nye ting, møtt nye mennesker, lært så ufattelig masse nytt, lært av mine feil – både med selve arbeidet og mer dagligdagse ting – og ikke minst så har jeg fått snakket masse om Jesus og formidlet det jeg tror på både til små barn, litt større barn, ungdommer og voksne. Og jeg har blitt skikkelig godt tatt imot av både kollegaer, arbeidsgiver og mennesker på campingen. Jeg har kost meg hver dag og det er ikke en ting jeg ønsker ikke skulle ha skjedd. Jeg har fått en hel del med erfaring som jeg ikke hadde drømt om og jeg har oppdaget at jeg virkelig ikke er så sjenert og usikker som jeg en gang var. Mennesker her har hatt troen på meg og gitt meg god tilbakemelding. Gjerne tilbakemeldinger jeg har hatt vanskelig for å tro på, men de har ment hva de har sagt.

Jeg vet det ikke er av meg selv jeg har klart å mestre disse nye oppgavene. Det har vært helt umulig om jeg ikke har fått all hjelp fra Jesus. Han har styrket meg, Han har holdt meg oppe og Han har berget meg gjennom oppgavene. Soli Deo Gloria. All ære tilhører Gud alene!

Dette har vært til stor lærdom for meg. Det er jo så mange ganger jeg ville ha gitt opp studiet, men jeg er så glad jeg ikke har gjort det. Jeg har bruk for det. Ikke gi opp den drømmen eller håpet du har har!

Vær ikke redd, for jeg er med deg.
Se deg ikke rådvill omkring,
for jeg er din Gud.
Jeg gjør deg sterk og hjelper deg,
ja, holder deg oppe med min frelserhånd. (Jes 41,10) 

Reklame

Skuffet, fortvilet og hjemmelengsel….

I dag har det vært en av de dagene. En av de dagene hvor jeg ser mørkt på livet og har mest lyst til å bare slippe. Slippe å ta valg. Slippe å ta stilling til utdanning. Slippe å konsentrere meg. Slippe alle negative tanker som svever rundt i hodet. I dag har jeg levert min første hjemmeeksamen. Jeg hadde sett frem til hjemmeeksamen og faktisk gledet meg litt, for jeg vet at jeg på videregående kunne kose meg skikkelig når jeg jobbet med en oppgave. Hvorfor er det ikke slik lengre? Har ikke følt det over noen oppgaver dette skoleåret faktisk, at jeg har kost meg. Er det fordi jeg ikke har noen som henger over meg å maser, og fordi jeg ikke har hjemmelekser lengre? Er det fordi jeg vet at jeg bare trenger å svare høyt i klassen hvis jeg rekker opp hånda? Er det rett og slett fordi jeg er for sløv til å jobbe med skolefaget, selv når jeg selv har valgt hva jeg vil studere? Svaret på alle disse spørsmålene blir nok ja. Jeg er rett og slett bare nødt til å bli streng, skikkelig streng, med meg selv hvis jeg skal komme gjennom bachelorgraden jeg så gjerne vil ha. Men jeg har skuffet meg selv. Skikkelig. Skal jeg la det fortsette slik? Nei. Denne gangen må jeg ta lærdom. Denne gangen skal jeg ta fagene seriøst og finne tilbake til studiemetoder jeg brukte på videregående. De virket jo der, så hvorfor ikke nå? Om jeg ikke vil vise andre at jeg faktisk kan, så er det vel på tide å vise meg selv at jeg faktisk kan hvis jeg vil, så jeg slipper og bli så skuffet over meg selv om og om igjen. Om en uke er jeg ferdig med mitt første år ved høyere utdanningsnivå. Kanskje på tide og i det minste prøve? En eksamen igjen. Muntlig. Jeg skal greie det!

Midt i denne slitsomme eksamenstiden har jeg hatt både nedturer og oppturer. Jeg har begynt å fått hjemmelengsel. Jeg skal ikke påstå noe, men er ganske sikker på at det er denne bylufta som gjør at jeg vil hjem. Hjem til «Pøyto». Hjem til «fjøro». Hjem til båt. Hjem til dyr. Hjem til natur. Natur som ligger rett utenfor døra. Bort fra bystøy og byluft. Vekk fra eksos-dus til frisk sjøluft. Hjem til Drag.

Samtidig som jeg er ganske langt nede og lengter, ser jeg faktisk hvor mye hver enkelt person som er rundt meg betyr for meg. At noen får meg til å le når jeg nesten er på gråten, det er herlig. Å få ei melding på mobilen, en snapchat uten mening, ei melding eller et bilde på facebook, en telefon hjemmefra selv om jeg er på farten. Det varmer så ufattelig mye. Det viser at folk bryr seg. Jeg er så takknemlig! Dere er så gode, alle sammen!

 

Life is too short to worry about stupid things. Have fun. Fall in love.           Regret nothing and don’t let people bring you down. 

God doesn’t turn away from you when you make a mistake. He turns to you. God’s mercy is bigger than any mistake you have made.