Her kommer litt flere bilder fra sommeren i Rogaland -13, før jeg reiste hjem til vakre Vikna 🙂
Mitt skip er lite og havet stort,
det rommer tusene farer.
Men storm og bølge ei skyller bort
det skip som Herren bevarer.
For ennå skjer det som før det gjorde,
når Jesus selv kommer innen borde:
da legger havet seg igjen.
________________________________________________________
Ble sittende å lese en liten artikkel om datogfolket skrevet av ei som reiser i TeFT. Arrtikkelen ble publiser på NLM sine nettsider i dag (http://nlm.no/itro/kristen/misjon/jesus-film-daap-og-nyslaktet-geit). Dette brakte gode minner fra da jeg selv var på reise i Afrika med fjelltun bibelskole for et år siden og fikk møte dette fantastiske folket! Begynte spesielt å tenke på den lille gutten Paulo, som var så utrolig god i engelsk! Senere fikk vi vite at han var den flinkeste gutten i klassen. Møtte han da vi så «Jesusfilmen». Satt på gresset ved kirken etter en lang dag med gudstjeneste og sosial stund med datogfolket. Leif Thingbø hadde fått rigget opp lerretet og satte igang filmen. Jeg satt ved siden av Jan Helge da denne gutten spurte Jan Helge (på engelsk) om det var han vi kaller Jesus som var på filmen. Husker hvor stort inntrykk jeg fikk av denne hendelsen, og det var vel denne gangen jeg for første gang innså hvor mange mennesker det faktisk er ute i verden som aldri har hørt om Jesus. Hvor mange mennesker som vil gå fortapte fordi de ikke har hørt, som ikke har fått muligheten til å ta imot livet fordi de aldri har hørt om Jesus. Oppfordrer alle til å be om at alle folkeslag må få høre om Frelseren.
«Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler!» Matt 28,19
Afrika. Dit skal jeg tilbake en dag. Spm er bare når!
Publisert i Bibelens budskap, Fjelltun bibelskole, Stavanger, Tanker, Turer
Av og til er det bare så godt å droppe alt som har med skole å gjøre. Slutte å tenke på det som skjer rundt man akkurat nå. Koble av fra alle hverdagslige ting. Slutte å tenke på de samme «gamle» samtalene som jeg blir så lei av iblant. Bare kutte ut ALT som er rundt én og istedet sette på høy musikk og drømme seg bort i bilder om en annen plass… En plass man elsker så høyt av hele sitt hjerte, men samtidig trekker tankene over på gamle tider og folk man kjente tidligere som man helst ikke vil huske… Nei, nå skal jeg tenke på gode minner om heimplassen. Skjærgården, dyrene, familien, tantebarn og havet. Havet med måkene som skriker og bølgene som slår i baugen på båten. Bergtrappene man løper og klatrer over. Vinden som blåser så håret pisker deg i annsiktet. Vikna. Kommunen med over 6000 øyer, holmer og skjer. Kommunen som er preget av havfiske og turistnæring de senere år, og nå også enda mer vindkraft. Kommunen som har mange små koselige topper, men ikke et eneste høyt fjell. Kommunen som har små, slitte grusomme veier. Lange avstander til butikk og aktiviteter. Kommunen som i seg selv er den store fine naturpelen som det er umulig og ikke elske. Vikna, plassen i mitt hjerte, men samtidig en sted med en fortid jeg gjerne vil glemme.
Så undrer jeg; Hvordan er det mulig og elske et sted så høyt, samtidig som du innerst inne håper og aldri flytte tilbake? Vel, jeg vet svaret, og de som har hørt mitt vitnesbyrd vet svaret.
‘
Uke 41 hadde vi høstferie (eller studieuke som det heter) ved MHS. Denne uken benyttet jeg til å reise hjem til Trøndelag å jobbe litt med skolestoffet der. Det ble da selvfølgelig ikke bare skolejobb ettersom jeg var hjemme. Blant annet var jeg to dager på elgjakt, hvor den første dagen ble skutt en elgokse. Andre dager benyttet jeg til å treffe folk, «shoppe», være med de herlige dyra våre og til å kose meg med familien. Og den siste kvelden hjemme fikk jeg endelig sett nordlyset jeg gikk å ventet på hele uka! 😀
Her kommer noen bilder 🙂
Når jeg ser din himmel, dine fingres verk, månen og stjernene som du har satt der – hva er da et menneske at du kommer ham i hu, en menneskesønn, at du ser til ham! (Sal 8.4-5)
Publisert i Hjemme i Vikna, MHS, Natur, Turer
Nå er det lenge siden sist det har vært aktivitet fra meg på bloggen! Det er bare å beklage 😉
Siden sist har jeg sluttet på bibelskolen og tatt ferie. Har hatt to uker med ferie nå, og skal ha en til før jeg skal jobbe en mnd på coop mega på Rørvik. For min del kunne jeg godt ha jobbet disse ukene også, men det er da greit med litt fri og da de ikke har hatt behov for ekstrahjelp. 🙂
Noen bilder fra avslutninga og turen oppover til Trøndelag;
Takk til en flott gjeng for et fantastisk år!!
Mange fjorder, fjell og høyder skal kjøres forbi/over…
«Tungtvannanlegget» på Rjukan… Og mellom oss og anlegget er det VELDIG(!!) bratt og LAAANGT ned….
Å nå har vi hentet ny bil som jeg og pappa kjører bak mamma som er i bobilen 😉
Hjemme på Vikna ordner mamma og pappa jordbæråker mens jeg har vært barnevakt for de skjønne tantebarna mine.
På Drag, her jeg bor, har vi fått mobilmast og når siste arbeidet blir gjort på den får vi endelig(!) bedre dekning på gården! Det trengs når vi ikke har fasttelefon lengre…
Under oppsettinga av masta. Svært populært for tantebarn!
I går (eller det er vel blitt forigår nå ;)) var det tid for sankthansaften, men ettersom jeg var på jobb da ble det ikke noe bål eller fotografering fra min side, men jeg stakk innom en liten tur etter jobb og fikk meg en god porsjon rømmegrøt før jeg dro jeg og nøt kvelden og stillheten. Og i dag har jeg og pappa vært i Sør-Gjæslingan, et gammelt fiskevær sør i Vikna kommune hvor jeg ble døpt da jeg var nesten en tre mnd liten baby. Det var så fin en opplevelse og endelig få se fiskeværet med egne øyne. Jeg har nemlig ikke vært der siden dåpsdagen den 28.6.1991!
Her er bilder fra Sør-Gjæslingan:
Takk for denne gang!
Publisert i Fjelltun bibelskole, Hjemme i Vikna, Natur, Stavanger, Turer
Etter en herlig dag på Fjelltun bibelskole med volleyball, kaffe, brownies innekos, utekos og et fantastisk flott sommervær reiste vi ut til Sola-stranda å nøyt en nydelig solnedgang som selvfølgelig måtte foreviges!
Bildene ble fotografert søndag 29.april.
Publisert i Fjelltun bibelskole, Natur, Stavanger, Turer
En veldi fin sang som jeg syntes passet bra til dette innlegget 🙂
Noen bilder fra Afrika:
Publisert i Fjelltun bibelskole, Turer
Nå er vi kommet til mandag 19.mars og vi startet dagen – etter frokost – med samling rundt Guds ord. Etterpå kjørte vi å så Karen Blixens hus før
vi i løpet av dagen var og besøkte `Kasuri`, et senter startet for kvinner som har prostitusjon som alternativ jobb, hvis de da ikke velger å jobbe her for å få daglig inntekt. Her lager de smykker, hårpynt, øreringer, figurer, kopper og kar – alt for hånd. I løpet av dagen har vi også vært på mer shopping og slappet av på SM før vi kjørte ut på kvelden for å spise det siste 
kveldsmåltidet. Denne gangen på en restaurant litt utenom det vanlige, men veldig fancy og opplevelsesrik. Her kom de rundt med litt og litt mat (kjøtt) av gangen, stekt på spyd over ild og vi ble servert hele tiden, helt til vi var forsynt. Til slutt fikk vi servert iskrem eller is og kake, alt etter hva vi ønsket. Iløpet av denne kvelden har jeg fått smakt mye forskjellig kjøtt, men det mest spesielle og kanskje utenom det vanlige var nok okseballer, krokodille og struts. Alt gikk ned, men skal ikke akkurat skryte spesielt av de tre sistnevnte.
Vel tilbake på SM siste kveld av Afrika-oppholdet var det tid for nattbading og badstue før vi la oss for natta – Jeg tror det var denne kvelden vi var blitt låst ute så vi måtte klatre inn brannstigen og gå via balkongen for å komme oss inn. Litt komplisert i langt skjørt kan vi si, men det gikk 😉
Tirsdag – Siste dag i Nairobi, siste dag i Afrika
I dag har Martin Lilleheim vært her og fortalt litt om det arbeidet han
driver med i Afrika og hva NLM tenker i framtiden. Etter dette har vi bare solt oss, slappet av, badet og pakket til hjemreise, før vi kl 18:45 forlot Scripture Mission og satte kursen mot flyplassen i Nairobi. Derfra reiste vi til Amsterdam kl 22:55 og senere til Norge og Sola flyplass Stavanger hvor vi var ca. kl. 11:00 onsdag morgen.
Til slutt vil jeg oppsummere turen og opplevelsen til Afrika med noen ord:
Unik – Fantastisk – Spennende – Flott!
Så gjenstår det å takke Jostein, Jan Helge, klassen og ikke minst Jesus for en helt vidunderlig og flott tur med fantastiske opplevelser!
Publisert i Fjelltun bibelskole, Turer, Uncategorized
Mandag 12.mars kjørte vi rundt på hvetefarmen og så på eiendommen og utstyret de driver gården med. Hele eiendommen er større enn Randaberg kommune som totalt er på 24,7 km2. Kort sagt: Gården er temmelig stor til sammenlignning med gårder i Norge. I løpet av denne da
gen ble vi også bedt inn på kaffe til Torleif og familien. Der ble vi servert nydelig norsk kaffemat; kringle og sjokoladekake. Det smakte utrolig godt, og kanskje bedre enn det normalt ville gjort også. Etter at vi hadde sett rundt på gården og vært på kaffe var det på tide å sette kursen videre mot Katesh og et nytt overnattingssted, Summit Hotel. Her bodde vi elevene, mens lærerne bodde hos Marit og Leif Thingbø nærmere sentrum. Kvelden ble brukt til kortspill, avslapping eller rett og slett bare å sitte ute og nyte
Afrikas friske luft, før vi på tirsdag fikk en etterlengtet fridag. Men først en liten samling der vi snakket med Leif og Marit om hvordan vi har hattdet på turen så langt både på godt og vondt. Deretter fikk vi servert gryterett til middag og norsk melkesjokolade, krydderkake og brus etter 
maten. Etter besøket gikk vi ned til byen og så oss rundt og handlet litt før vi gikk opp til hotellet på ettermiddagen og slappet av, spilte, snakket og bare koste oss.
Onsdag pakket vi sammen det som var vårt og satte kursen mot Arusha og Scripture Mission der. Vel framme i Arusha kjørte vi til en kinesisk restaurant og spiste middag før vi kjørte opp til SM gjestehuset og pakketut og slappet av – noen gikk på marked mens andre foretrakk å være igjen på gjestehuset før vi på kvelden kjørte ned til en annen italiensk restaurant for å spise kvelds. Denne kvelden satt Jostein og Jan Helge og fortalte om sine kjærlighetsliv og forskjellige begrep innunder ”date-begrepet” De spurte oss elever om våre kjærlighetsliv også, men kort sagt: Ikke alt egner seg å skrive om på nettet, så jeg tenker jeg stopper her med en gang. Men dere skal vite at det ble en morsom kveld – uten tvil! 😉
Denne dagen tok vi dessuten og dessverre farvel med sjåførene som har kjørt oss nesten hele turen. Det vil si ingen mer gode historier og fortellinger fra Freddie. Men gjett om vi har fått blitt kjent med en flott fyr som både har guidet oss gjennom Serengeti, Ngorogoro og Øst-Afrikas lange og hompete veier! Freddie blir nok savnet, ikke bare av meg.
Så var det blitt torsdag den 15.mars og vi var på farten igjen. Denne gangen kjørte vi ut til et senter med svømmebasseng, treningssenter, tennisbane, rugbybane og lignende (TGT). Her badet vi, solte oss og slappet av før vi på ettermiddagen kjørte tilbake til SM og hadde
bibeltime i apg før mørket trengte seg på og kom med natten. Når mørkets frembrudd slo til fant vi fram kveldsmat og lagde langbord ute før vi satte oss til å spise under Afrikas mørke stjernehimmel med gresshopplyder rundt. Fredag var det tid for suvenirhandling på masaimarked og en stor suvenirbutikk i Arusha før vi kjørte til en kaffeplantasje og handlet rykende fersk kaffe. Etter kaffeplantasjen kjørte en del av oss til en slangepark, mens de andre som ikke ville hoppet av ved bassenget og ble der. I slangeparken var det både gribb, andre fugler og krokodiller og den som ville fikk holde krokodille og slange. Ettersom jeg takket nei sist jeg hadde mulighet til å holde en slange var jeg rask frempå denne gangen og angrer ikke! Det var skikkelig tøft! Siden kjørte vi til de andre på TGT hvor det ble middagsservering før tilbaketuren til SM hvor det var tid for filmkveld med en film om Karen Blixen og det livet hun levde her i Afrika – ”Out of Africa”.
Lørdag kjørte vi fra Arusha til Kenya, nærmere sagt Nairobi hvor vi skulle bo de siste dagene av turen på Scripture Mission i Nairobi – der vi var de første dagene av oppholdet i Afrika. Når vi kom hit fikk vi servert kaffe og kaker før jeg og noen flere hoppet i bassenget og ble der en god stund. Det var utrolig godt etter mange timer i buss! Senere på kvelden, etter kveldsmat satt jeg, Reidar, Audun, Åsmund og Anne-Britt ute ved bassenget og bare nøt en av de siste kveldene ute under en stjerneklar himmel mens vi pratet om turen.
På søndag hadde vi samling på dagen der alle sa hva den sterkeste opplevelsen på turen hadde vært for hver enkelte og pratet litt sammen om turen ellers. Siden var det nok en gang tid for bading, soling og avslapping før vi utpå dagen reiste til Java-senteret i nærheten, det største handlesenteret sør for Egypt, før vi etter det reiste på et nytt Masai-marked. Når vi kom tilbake til SM igjen var det kvelds før vi nok en gang hoppet i bassenget, men denne gangen med oppfyrt badstue.
Publisert i Fjelltun bibelskole, Turer
Neste morgen, mandag 5.mars, etter frokosten hadde vi tid til å gjøre hva vi ville. For noen ble det soling og avslapping og for andre var det snakk om og utforske mer av øya. Kl 13:00 dro vi tilbake til fastlandet igjen hvor det ble en liten stopp i Musoma før vi satte kursen mot Kiabakari igjen hvor vi fikk servert kveldsmat.
På tirsdag var vi med elevene på skolen igjen og i dag skulle vi lakkere lister på kontorbygget fram til lunsj kl. 11:00 – da var det nemlig tid for griseslakting! De innfødte slaktet en gris til ære for oss som hadde vært på besøk, og grisen var på menyen til kveldsmat samme dag. Etter griseslakting og lunsj kjørte vi til e
t museum og lærte litt om en tidligere president i landet som også har betydd mye for Afrika, før vi kjørte å så på et marked. Etter en rask visitt på markedet ble jeg, Heidi, Lilja og Kristine med Jostein og besøkte familien til en som tidligere hadde jobbet som hushjelp for Jostein da han var misjonær i området. Dette var et spennende besøk da vi fikk komme inn hos fastboende og se hvordan de lever og
hvordan familien har klart seg. Vi fikk også høre gode historier fra jakt ogvedkommendes liv. Så var det klart for kvelds før dagen avsluttet med møte.
Fra wikipedia: Masaier er et delvis nomadisk folkeslag som holder til i grensetraktene mellom Kenya og det nordlige Tanzania, i savanneområdet Serengeti-området. De får mindre og mindre arealer til disposisjon fordi deres tradisjonelle områder stadig blir tatt mer i bruk av andre aktører i Kenya og Tanzania. Også språket deres kalles Masai.Tidligere anslag har beregnet at det bor ca 453 000 masaier i Kenya og 430 000 i Tanzania. Det hefter imidlertid mye usikkerhet til disse tallene, blant annet fordi denne folkegruppen er den eneste som kan reise fritt mellom de to landene. Folkegruppen er blant de mest kjente utenfor Afrika, og de opprettholder mange av sine kulturelle tradisjoner fortsatt, samtidig som de deltar i samfunnslivet lokalt.Masaiene bor i små, runde jordhus, som gjerne er bygget sammen i lukkede landsbyer som kalles «Enkang». De blir på samme stedet så lenge det er beite til dyrene, og flytter når området er nedbeitet. Det er kvinnene som bygger husene mens mennene sikrer området og tar seg av dyrene.
Etter besøket hos masaiene kjørte vi ned til Ngorogoro-krateret og kjørte i det 
før vi måtte ut av parken da vi ikke kunne være der lengre enn 24 timer. Da gikk kursen mot Karatu og Karatu Lutheran Hostel hvor vi skulle være over natta. Neste morgen hadde vi en liten bibeltime i Apostelens gjerninger før vi reiste fra hotellet og til Waama bibelskole. Når vi hadde kommet oss til rette på skolen – i gjestehus og internat – og spist lunsj reiste vi og hilste på den fungerende biskopen på stedet. På kvelden var det tid for omvisning og senere møte med elever og ansatte ved skolen.
Lørdag pakket vi igjen i bilene før vi først var og så på kirken i Waama før vi var på et lite besøk hos en innfødt misjonær(?). Etter disse småbesøkene kjørte vi til Haydom misjonssykehus hvor vi fikk servert mat før en omvisning på de forskjellige avdelingene på sykehuset og hvor vi fikk komme inn til et eldre norsk ektepar hvor vi ble fortalt litt mer om sykehuset og deres stilling. Her fikk 
vi også servert mat og drikke (Vi fikk vaffel!) før vi igjen måtte legge videre på reisen. Denne gangen gikk turen til Jan-Helges svoger og CMSC hvor vi ble liggende i to netter (se hvetefarmen her: http://www.haydom.no/farmen.aspx).
Søndag var det igjen tid for gudstjeneste – denne gangen med Datoga-folket. Denne dagen ble vi delt i to grupper og reiste hver vår vei. Vi ble ved kirken hele dagen og fikk servert både lunsj og middag i kirken. Det var en spesiell opplevelse i kirken da talen ble holdt på swahili av Jan Helge samtidig som det var to tolker som oversatte på hvert sitt stammespråk og Marit som oversatte til norsk for oss norske elever som var på besøk. Totalt en gudstjeneste på fire 
forskjellige språk. Etter gudstjenesten hadde masaiene en dans, som varte i noen timer… Senere på kvelden, da det ble mørkt, ble det vist film ute i bushen. En fin opplevelse med stjerneklar himmel og det samlet seg flere og flere folk utover kvelden. Mens vi satt å så på filmen (Jesus-filmen, som vi kaller den) begynte en liten gutt å spørre Jan Helge på engelsk om det var en film ”om han vi kaller Jesus” og flere lignende spørsmål. Dette gjorde at jeg virkelig innså at det er ikke alle som har hørt om Jesus og som dermed ikke har hatt mulighet til å ta imot evig liv og frelse. Dessverre var jeg så lei og sliten av dagen at jeg reiste tilbake til CMSC og tok kvelden sammen med resten av gruppa, bortsett fra Jan Helge og Johanne som valgte å være der til slutten. Neste dag fortalte Johanne og Jan Helge at gutten het Paulo og at han hadde fortsatt å spørre etter at vi dro tilbake. De fortalte oss også at det var en som hadde bøyd kne og tatt imot Jesus på jordgulvet i kirken den kvelden, noe som selvfølgelig var veldig stort.
Denne kvelden var nok den største for meg – åndelig sett. Rett og slett en herlig og stor opplevelse.
Publisert i Fjelltun bibelskole, Turer, Uncategorized
sigrunvago 