David og Goliat

Kampen mellom David og Goliat, Israelittene og filistreerne 

Før: Saul har mistet Guds velsignelse og Gud oppretter en pakt med David – bare David vet dette. Det er i ettertid av følgende tekst og etter sjalusiet Saul har mot David, at David blir konge. Når Goliat stiger ned i dalen fra filistreerne ser jeg for meg en skikkelse fylt av selvsikkerhet og hån. Goliat stiger frem som en tvekjempe, noe som vil si at han vil representere hele sin hær og kjempe alene mot motstanderen. Det var bare en forutsetning som det kan synes at hæren ser bort fra nå: motstanderen måtte nemlig være av samme kaliber, altså noen lunde lik. Egentlig var det Saul som burde ha hatt denne rollen, å kjempe mot Goliat siden han var konge for sitt folk og han var mer lik krigerne i motstanderens hær, men vi hører senere at det er David som skal kjempe imot.

Goliat var 6 alen og ett spann høy, noe som i dag tilsvarer ca 275cm. Han var utstyrt i en veldig kobberrustning.

Vi leser: 1.Sam. 17, 5-7: «På hodet hadde han en kobberhjelm, og han var kledd i en skjellbrynje. Brynjens vekt var fem tusen sekel kobber. Han hadde kobberskinner på leggene og et kastespyd av kobber på ryggen. Skaftet på spydet hans var som en vevbom, og spydodden veide seks hundre sekel jern. Skjoldbæreren hans gikk foran ham.«

Goliat går frem og roper over til den andre siden at israelittene må velge seg ut en mann som skal kjempe imot han. Om Goliat vinner skal Israelsfolket være slaver for filistrerne, men om israelitten vinner skal filistreerne være slaver for israellittene. I 40 dager går Goliat frem med det samme budskapet. Og på den førtiende dagen leser vi om Isai som sender sønnen sin, David, til leiren med mat til krigerne. Men mens han snakker med brødrene sine hører han Goliat som kommer frem på den andre siden og roper det samme budskapet som før og en annen mann blant israelittene forklarer hvordan det har vært i de siste 40 dagene. Han forteler også at den som feller han skal få stor rikdom av kongen, hele hans fars hus skal bli skattefritt og i tillegg skal bekjemperen få kongens datter. Davids storebror Eliab lurer på hva David har der og gjøre, han skal jo passe sin fars sauer. David vender seg til andre men får bare høre det samme fra de. David mener det Goliat sier bare er et ord. Saul får også høre hva David har sagt, og sier til kong Saul at ingen må miste motet, før han selv tilbyr seg å kjempe mot Goliat. Saul vil ikke la David gjøre det siden han er ung og uerfaren. David svarer med å forklare at han som gjeter har kjempet både mot løve og bjørn som gjeter på marken med hjelp fra Herren. Med disse ordene gir Saul David lov å kjempe mot Goliat og han gir David sine egne klær, brynje og hjelm. Men David tar det av seg og velger å gå mot Goliat uten disse krigerklærne. Istedet tar han med seg staven sin samt fem glattslipte steiner og slyngen sin, før han går fram mot filistreeren Goliat som håner David for hans utseende og utstyr.

Vi leser: 1.Sam 17, 43-50: «Og filisteren sa til David: Er jeg en hund, siden du kommer mot meg med kjepper? Og filisteren forbannet David ved sin gud. Så sa filisteren til David: Kom hit til meg, så skal jeg gi kjøttet ditt til himmelens fugler og markens dyr. David svarte filisteren: Du kommer mot meg med sverd og lanse og kastespyd. Men jeg kommer mot deg i Herrens, hærskarenes Guds navn, han som er Gud for Israels fylkinger – han som du har hånet. I dag skal Herren gi deg i min hånd, og jeg skal slå deg i hjel og skille hodet ditt fra kroppen. Jeg skal i dag gi likene fra filistrenes leir til himmelens fugler og til jordens ville dyr. Og all jorden skal få se at Israel har en Gud. Og hele dette folket skal få se at det ikke er ved sverd og spyd Herren frelser. For Herren råder for krigen. Og han skal gi dere i vår hånd. Da nå filisteren gjorde seg ferdig og gikk fram og kom nærmere bort mot David, skyndte David seg og sprang fram mot fylkingen, mot filisteren. Og David stakk hånden i tasken og tok fram en stein. Den slynget han ut og traff filisteren i pannen. Steinen trengte dypt inn i pannen hans, og han falt med ansiktet mot jorden. Slik vant David over filisteren med slyngen og steinen. Han slo filisteren og drepte ham, enda David ikke hadde noe sverd i hånden.»

Det jeg syns er så fint og viktig å lese i denne teksten er hvordan David tar opp kampen mot én alle fryktet. Der folket, som vel og merke var krigere, trekker seg tilbake og frykter motstanderen sender Gud en fager gjeter som holder seg hjemme for å se til dyrene til sin far. Man skulle trodd David var svak og lite skikket til krig siden han ikke var med i fylkingen mot filistreerne, men han har noe de andre ikke har. Han her et godt og rett forhold til Herren og holder seg nær til han. Det han gjør, gjør han av styrke i Herren Gud.

Vi leser det i salemene også, at David setter seg selv lavt og priser Herren.

Salme 109,22: «For jeg er elendig og fattig, og mitt hjerte er såret i mitt indre.»

I tillegg har vi salme 23, der David priser Herren og leser ut fra vers 1 at så lenge Herren Gud er hans hyrde, så mangler han ingenting. Slik burder det også være for oss.

Jeg vil be om at vi må få samme tillitt og forhold til Gud som David hadde. For den som legger sin vei i Herrens hånd skal få rikt tilbake, ikke i denne verden, men i himmelriket.

Reklame

Julebord

I går kveld var det julebord på Fjelltun, der jeg bor. Vi var en flott blanding av studenter, bibelskoleelever, lærere, ansatte på skolen og familiemedlemmer av de. Syns det er så koslig når vi som bor sammen pynter oss og går i selskap sammen. Det blir så fin stemning og man får se folk som vanligvis går i ‘slaskeklær’ i penklær. Og det syns jeg alltid er kjekt!
Jeg hadde blitt spurt om å holde en kort andakt på slutten av kvelden, noe sa ja til. Jeg vil si at jeg syns det var en liten ære og bli spurt om dette. Jeg forventet ikke i det hele at det var det som sto på lappen jeg fant i hylla mi torsdag kveld. Jeg ønsket å legge jobb i andakten og bruke tid på den, men på grunn av eksamen og andre ting, blant annet hurtig utflytting av min lille hule, føler jeg at jeg ikke fikk lagt så mye arbeid i andakten som jeg ønsket. Uansett så fikk jeg samlet sammen noen ord rundt juleevangeliet, og lot det tale for det meste for seg selv. Har lyst til å dele også denne andakten her, slik jeg skrev den. Når jeg holdt den ble det gjort litt hurtig endringer, men dette er da utgangspunktet.

Lukas 1, 26-38:
«Men da Elisabet var i sjette måned, ble engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som het Nasaret, til en jomfru som var lovet bort til Josef, en mann av Davids ætt. Jomfruens navn var Maria. Engelen kom inn til henne og sa: «Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg!» Hun ble forskrekket over engelens ord og undret seg over hva denne hilsenen skulle bety. Men engelen sa til henne: «Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud. Hør! Du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus.Han skal være stor og kalles Den høyestes Sønn, og Herren Gud skal gi ham hans far Davids trone. Han skal være konge over Jakobs hus til evig tid; det skal ikke være ende på hans kongedømme.» Maria sa til engelen: «Hvordan skal dette kunne skje når jeg ikke har vært sammen med noen mann?» Engelen svarte:«Den hellige ånd skal komme over deg, og Den høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal barnet som blir født,  være hellig og kalles Guds Sønn. Og hør: Din slektning Elisabet venter en sønn, hun også, på sine gamle dager. Hun som de sa ikke kunne få barn, er allerede i sjette måned. For ingen ting er umulig for Gud.» Da sa Maria: «Se, jeg er Herrens tjenestekvinne. La det skje med meg som du har sagt.» Så forlot engelen henne.»

Det er en underlig tekst vi leser. En engel har kommer til en fattig jomfru i byen Nasareth, en liten by nord i Galilea. Engelen bringer et budskap som forteller at Maria skal bli med barn. Vi gir gjerne Maria tittelen jomfru for å få fram at hun er nettopp det. Hun som skal gife seg med Josef, som hennes foreldre har valgt for henne. Hun er blitt omfanget av DHÅ og skal føde en konge. Hvordan skulle hun kunne forklare for noen, for hennes kommende ektemann, at hun var blitt gravid? Å være med en mann før ekteskapet var synd og kunne føre til dødsdom ved steining. Josef ville ikke at denne straffen skulle kommer over Maria. Han var trofast og ønsket ikke Maria vondt, men ville skille seg fra henne i stilhet pga det hun har gjort. Men i en drøm får også Josef engelens budskap om at det er DHÅ som har omfanget Maria, noe vi leser i Matteus 1.

Juleevangeliet stadfester engelens budskap. Rundt den tiden da Maria skulle føde, ville Kvinirius ha folketelling for sitt folk for å ha kontroll på skatteinntektene. Siden Josef var av Davids ætt betydde det at han med sin familie måtte reise dit for å bli innskrivet. Mens de er i betlehem hører vi at Maria skal føde barnet. På grunn av folketellingen er det mye folk i området som trengte sted og bo, noe også Maria og Josef nå hadde stort behov for. Men de finner ikke noen ledige rom, bare en liten enkel stall som de for låne. Her skulle altså Maria føde sitt barn. I en enkel stall blant høy og dyr skulle altså den hellige Jesus bli født. Slik ser vi hvilke fattigkår Jesus ble født inn i. Han som skulle bli den største ble født blant høy og strå.
Engelen bringer budskapet til gjeterne på marken så de kan komme og se det som er hendt:
«Ære være Gud i det høyeste» – Englene lovpriser Gud og det lille barnet i krybben som er av Gud.
«…og fred på jorden, i mennesker Guds velbehag» – Mennesker er målgruppen for Guds velbehag. Løftet om fred og og Guds velbehag tilhører nettopp dem som tar imot Guds enbårne sønn.

Gjeterne bringer budskapet fra engelen videre til Maria og Josef og de andre som hadde kommet til for å se barnet. «I dag er det født dere en frelser, som er Messias, Herren – i Davids by» leste vi. Hvordan reagerte Maria og Josef på dette? De begge hadde jo fått sett og hørt engelen med budskap om det som skulle skje dem, men nå kom også gjeterne og fortalte dem at engelen hadde vært hos de. Hvordan ville du ha reagert om det var deg?

«Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall. Denne første innskrivningen ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria. Og alle dro av sted for å la seg innskrive, hver til sin by.
 Josef dro da fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem, siden han var av Davids hus og ætt,  for å la seg innskrive sammen med Maria, som var lovet bort til ham, og som ventet barn. Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde,  og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke husrom for dem.
Det var noen gjetere der i nærheten som var ute på marken og holdt nattevakt over flokken sin. Med ett sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble overveldet av redsel. Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.» Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang:
«Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker Gud har glede i!» Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre: «La oss gå inn til Betlehem for å se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort for oss.» Og de skyndte seg av sted og fant Maria og Josef og det lille barnet som lå i krybben. Da de fikk se ham, fortalte de alt som var blitt sagt dem om dette barnet. Alle som hørte på, undret seg over det gjeterne fortalte. Men Maria tok vare på alt som ble sagt, og grunnet på det i sitt hjerte. Gjeterne dro tilbake. De lovet og priste Gud for alt de hadde hørt og sett; alt var slik som det var sagt dem.»

Jeg vet ikke hva Josef tenkte, men vi leser at alle som var til stedet undret på ordene som ble sagt dem av gjeterne. Om Maria leser vi at hun tok vare på ordene og grunnet på dem i sitt hjerte. Hun gjemte dem på den beste plassen man kan gjemme ord og evangeliet. Nemlig i hjertet.

La oss ikke glemme nettopp det. At julen handler om Jesus og at han ble menneske for vår skyld.

Terningkast og verdier

Jeg har sagt det stadig vekk i det siste. Det siste året har jeg bare lært så utrolig mye om meg selv, om mennesker og om Gud. Jeg har hatt en del indre kamper. Jeg har kjent på en stadig kamp mot den onde og kjent meg helt ubrukelig og ubrukbar. For å ikke snakke om studieløpet mitt. Jeg har i det siste følt at jeg holder på å komme bort fra studiet, at jeg mister kontroll og kjenner så mye på at jeg ikke kan det jeg i teorien skulle ha kunnet nå. Jeg merker det i samtaler og føler et press på meg – Jeg vil så gjerne lykkes! Dette har gått utover selvfølelsen min og slitt på meg – slitt med å finne ut hvem jeg er. Etter jul har jeg virkelig klart å tatt meg sammen og bruke tid på skolen, men jeg føler det er for seint. Toget har gått å nå har jeg kun ett mål: Det er å gjøre det beste jeg kan å håpe på at det går.

Jeg er ganske sikker på at det ikke er bare meg som har hatt det slik. Alle kan føle denne kampen, føle at man svikter i sin rolle å sitter for seg selv helt alene og ikke riktig vet hva man skal gjøre. Jeg studerer teologi, og når jeg ser tilbake på enkelte stunder der jeg har bedt til Gud, så har jeg bedt om det jeg vil. Jeg har glemt å søke til Guds Ord om råd. Jeg har kun fokusert på meg selv, hva medstudentene tenker om meg, hva lærerne tenker om meg (jeg går jo på en så liten skole) og delvis hva mine nærmeste venner tenker om meg. Hvilke forventninger har familien min til meg? Hvilke forventninger har mine venner til meg? Medstudentene? Ikke minst hvilke forventninger har jeg selv til meg? Jeg må jo klare minst en «B» i fagene, skal jeg være fornøyd selv, er en tanke som stadig har kommet meg i møte. Det er en tanke jeg har fått med å kjent på et press – jeg føler alle i klassen er så flinke, jeg føler alle mestrer det så godt, men så glemmer jeg… Jeg glemmer at det betyr så «lite». Selvsagt betyr det noe. En dag skal jeg ha med meg et papir der det står svart på hvitt hvordan jeg er. Med karakterer, karakterer på en skala fra A til E (F er jo stryk..). De sier noe om min prestasjon De sier noe om hvor god jeg er – eller skal være – kanskje har jeg bare hatt flaks… Uansett det er dette jeg vil fram til:

Nå går vi på skole, vil alle føle et press på oss om å mestre studiene, om å mestre skolegangen og endelig en dag, få forlate skolebenken og gå ut i en jobb. En dag vil vi være der. En dag har vi lagt alt dette slite – lærerikt eller ikke – bak oss og da, DA, skal vi få leve et «fritt» liv. 

Poenget mitt er at vi ikke trenger å ha dette presset på oss. Så klart ser jeg at man gjerne bør gå fra universitetet eller høgskolen med best mulig resultat. Men i det hele er det ikke disse bokstavene på det hvite arket som teller. Ha tro på deg selv og gjør det beste du kan. Noe annet er umulig. Gud gir oss ikke større oppgaver en hva man kan mestre. Og vi skal ikke ta på oss større oppgaver enn vi klarer.

Hvor du er det vet ikke jeg, men uansett så vil jeg minne deg på dette. Det er du som betyr noe. Dine egenskaper er unike. Bruk dem som best du kan i det studiet du er og ta dem med dem fremover. Vi er alle legemer på Kristi kropp. 

Jeg fikk selv høre det fra en medstudent på skolen – Jeg sa det rett ut at jeg var i ferd med å gi opp. Det kom bare strømmende ut fra meg i en passende stund. Hun kjenner meg ikke så godt, men det var akkurat som hun hadde fått noe som hun måtte si meg. Og Gud ga oss anledning til denne samtalen. Det hun sa var at hun så jeg hadde noe, et potensiale til å se å møte folk der de er. Hun sa hun har sett på det jeg legger ut på nettet og syns det er oppbyggelig og fint å lese. Hun sa at dette kom jeg til å få bruk for hvis jeg begynte i menighetsarbeid. 

Ettterhvert har jeg heldigvis kommet tilbake og begynt å be til Gud på ny. Jeg har jo ‘‘alltid’’ bedt. Men nå ber jeg ikke etter min vilje, men etter Guds. Så klart ber jeg om ting jeg skulle ønske meg, ber om at må ting må gå slik og slik – men det er når jeg ber etter Guds vilje jeg får gode svar. Det er da jeg merker kraften av å lese Bibelen og kraften av bønn. 

«Likesom legemet er ett, selv om det har mange lemmer, og alle lemmene danner ett legeme, enda de er mange, slik er det også med Kristus. For med én Ånd ble vi alle døpt til å være ett legeme, enten vi er jøder eller grekere, slaver eller frie, og vi fikk alle én Ånd å drikke. Legemet består ikke av ett lem, men av mange. Om nå foten sier: «Fordi jeg ikke er hånd, hører jeg ikke med til kroppen», så er den like fullt en del av kroppen. Om øret sier: «Fordi jeg ikke er øye, hører jeg ikke med til kroppen», så er det like fullt en del av kroppen. Hvis hele kroppen var øye, hvor ble det da av hørselen? Hvis det hele var hørsel, hvor ble det av luktesansen? Men nå har Gud gitt hvert enkelt lem sin plass på legemet, slik han ville det. Hvis det hele var ett lem, hvor ble det da av legemet? Men nå er det mange lemmer, men bare ett legeme. Øyet kan ikke si til hånden: «Jeg trenger deg ikke», eller hodet til føttene: «Jeg har ikke bruk for dere». Tvert imot! De lemmer på legemet som synes å være svakest, nettopp de er nødvendige. De deler av kroppen som vi synes er mindre ære verd, dem gir vi desto større ære, og de deler vi blyges ved, kler vi med desto større sømmelighet; de andre trenger det ikke. Men nå har Gud føyd sammen legemet og gitt mer ære til det som mangler ære, for at det ikke skal bli splittelse i legemet, men alle lemmene ha samme omsorg for hverandre. For om ett lem lider, lider alle de andre med. Om ett lem blir hedret, gleder alle de andre seg.
  Dere er Kristi legeme, og hver enkelt er dere hans lemmer. Gud satte i kirken først noen til apostler, for det andre profeter, for det tredje lærere, deretter mektige gjerninger, nådegaver til å helbrede, hjelpetjenester, styringsoppgaver, ulike slag av tungetale. Er vel alle apostler? Er vel alle profeter eller lærere? Gjør vel alle mektige gjerninger, har alle nådegaven å helbrede? Taler vel alle i tunger, eller tyder alle tungetale? Streb etter de største nådegavene!»

1.Korinter 12, 12-31 (78/85)

Han er jo ikke der lenger!

Nok en gang sitter jeg her å tenker… På Jesus, meg, Guds plan og tida som har vært… Og klokken har passer tolv. De som kjenner meg godt vet at på kvelden er det mye rart som surrer i mitt hode. Akkurat kom jeg på noe som en god venninne sa engang. Husker ikke helt hva vi satt å snakket om, men hun sa noe slik som «skjønner ikke helt hvorfor det er så mange korssmykker der Jesus er nagla til korset. Jesus er jo ikke der lenger!» Syns det er så godt å tenke på. Nei, Jesus er ikke på korset lengre. Han ble korsfestet – for min skyld! Nå er han «ved sin Faders (Guds) høyre hånd», som vi leser i Bibelen. Han er tatt ned fra korset.

Det er Kristus som døde, ja, mer enn det, som også er oppstått, som sitter ved Guds høyre hånd, og som også går i forbønn for oss                                                (Rom 8,34)

Dette er en ufattelig stor gave  som jeg kan få lov å ta imot hvis jeg vil. Noe jeg gjorde for 2,5 år siden. Siden har jeg hatt denne gaven og gjør hva jeg kan for å holde fast ved den. Når jeg tok imot denne gaven ble livet mitt levende. Jeg følte meg som en del av noe. Jeg følte meg ikke lengre alene, uansett hor jeg er så har jeg alltid noen å stole på ved min side, noen som ser meg som den synderen jeg er, men tilgir meg for det. Som tilgir meg for det fordi Hans Sønn tok skylden og skammen min fra meg. Noe flyttet inn i meg på denne tiden. Noe jeg har lengtet etter lenge – endelig fikk jeg tak på det.

Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, en herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.      (Joh. 1,14) 

Og som en av lærerne på Fjelltun bibelskole lærte meg. Når vi tar imot nåden får vi kle oss i Guds rene drakt som er så kraftig at den fjerner synder som er som purpur. Nådens kraft fjerner selv dine største synder. Alt du trenger å gjøre er å legge dem fram for Gud å tro på at Han vil fjerne de.

Om dine synder er som purpur, skal de bli hvite som sne. Om de er røde som skarlagen, så skal de bli som den hvite ull.                                                                        (Jes 1,18)

Jeg er så utrolig takknemlig for alle mennesker jeg har møtt som har ledet meg til Jesus, som har lært meg om denne utrolige nåden og som har gjort sitt for at jeg skal få bli bedre kjent med denne Sannheten.

Verda treng Kristus, og Kristus treng deg, du som har funne den levande veg. Nagla til korsen din fridom han vann. Har du ‘kje hug å gå ærend for han? Ver med og før andre til Jesus!

Datogafolket

Ble sittende å lese en liten artikkel om datogfolket skrevet av ei som reiser i TeFT. Arrtikkelen ble publiser på NLM sine nettsider i dag (http://nlm.no/itro/kristen/misjon/jesus-film-daap-og-nyslaktet-geit). Dette brakte gode minner fra da jeg selv var på reise i Afrika med fjelltun bibelskole for et år siden og fikk møte dette fantastiske folket! Begynte spesielt å tenke på den lille gutten Paulo, som var så utrolig god i engelsk! Senere fikk vi vite at han var den flinkeste gutten i klassen. Møtte han da vi så «Jesusfilmen». Satt på gresset ved kirken etter en lang dag med gudstjeneste og sosial stund med datogfolket.  Leif Thingbø hadde fått rigget opp lerretet og satte igang filmen. Jeg satt ved siden av Jan Helge da denne gutten spurte Jan Helge (på engelsk) om det var han vi kaller Jesus som var på filmen. Husker hvor stort inntrykk jeg fikk av denne hendelsen, og det var vel denne gangen jeg for første gang innså hvor mange mennesker det faktisk er ute i verden som aldri har hørt om Jesus. Hvor mange mennesker som vil gå fortapte fordi de ikke har hørt, som ikke har fått muligheten til å ta imot livet fordi de aldri har hørt om Jesus. Oppfordrer alle til å be om at alle folkeslag må få høre om Frelseren.

«Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler!» Matt 28,19

Afrika. Dit skal jeg tilbake en  dag. Spm er bare når!

 

 

Sommerferie!

Nå er det lenge siden sist det har vært aktivitet fra meg på bloggen! Det er bare å beklage 😉

Siden sist har jeg sluttet på bibelskolen og tatt ferie. Har hatt to uker med ferie nå, og skal ha en til før jeg skal jobbe en mnd på coop mega på Rørvik. For min del kunne jeg godt ha jobbet disse ukene også, men det er da greit med litt fri og da de ikke har hatt behov for ekstrahjelp. 🙂

Noen bilder fra avslutninga og turen oppover til Trøndelag;

Takk til en flott gjeng for et fantastisk år!!

Mange fjorder, fjell og høyder skal kjøres forbi/over…

«Tungtvannanlegget» på Rjukan… Og mellom oss og anlegget er det VELDIG(!!) bratt og LAAANGT ned….

Å nå har vi hentet ny bil som jeg og pappa kjører bak mamma som er i bobilen 😉

Hjemme på Vikna ordner mamma og pappa jordbæråker mens jeg har vært barnevakt for de skjønne tantebarna mine.

På Drag, her jeg bor, har vi fått mobilmast og når siste arbeidet blir gjort på den får vi endelig(!) bedre dekning på gården! Det trengs når vi ikke har fasttelefon lengre…

Under oppsettinga av masta. Svært populært for tantebarn!

I går (eller det er vel blitt forigår nå ;)) var det tid for sankthansaften, men ettersom jeg var på jobb da ble det ikke noe bål eller fotografering fra min side, men jeg stakk innom en liten tur etter jobb og fikk meg en god porsjon rømmegrøt før jeg dro jeg og nøt kvelden og stillheten. Og i dag har jeg og pappa vært i Sør-Gjæslingan, et gammelt fiskevær sør i Vikna kommune hvor jeg ble døpt da jeg var nesten en tre mnd liten baby.  Det var så fin en opplevelse og endelig få se fiskeværet med egne øyne. Jeg har nemlig ikke vært der siden dåpsdagen den 28.6.1991!

Her er bilder fra Sør-Gjæslingan:

Takk for denne gang! 

Vår Hønemor

En familie eide en gård og på den gården hadde de mange dyr, deriblant høns. En natt opplevde dessverre familien at gården brant ned til grunne. Om noen dyr ble berget husker jeg ikke. Når slokningsarbeidet var ferdig og brannmannskapet hadde forlatt området gikk bonden ut å så på det som var fortapt. Flere årsverk var brent ned til grunne. Ingenting av gården var berget, alt var borte. Mens bonden gikk der å så på eiendommen sparket han borti ei høne som lå blant ruinene. Den døde kroppen veltet over på siden og da skjedde noe underlig. Han så små kyllinger komme løpende fram fra morens kropp. Det var liv igjen etter brannen. Små kyllinger var blitt berget tross morens liv som gikk tapt. Slik er Jesus. Likt som hønemor tok sine små kjære kyllinger under vingene sine for å berge deres liv, slik kom også Jesus til jorden for å berge våre liv. Jesu liv gikk tapt på korset, sammen med syndene våre.

(Obs! Dette er en gjenfortelling)

  

«Herre, du vil ikke holde din barmhjertlighet tilbake,

din miskunn og din sannhet skal alltid beskytte meg.»

Solnedgang på Sola

Etter en herlig dag på Fjelltun bibelskole med volleyball,  kaffe, brownies innekos, utekos og et fantastisk flott sommervær reiste vi ut til Sola-stranda å nøyt en nydelig solnedgang som selvfølgelig måtte foreviges!

Bildene ble fotografert søndag 29.april.

En veldi fin sang som jeg syntes passet bra til dette innlegget 🙂

Noen bilder fra Afrika:

En uforglemmelig reise – uke 4, de siste dagene…

Nå er vi kommet til mandag 19.mars og vi startet dagen – etter frokost – med samling rundt Guds ord. Etterpå kjørte vi å så Karen Blixens hus før vi i løpet av dagen var og besøkte `Kasuri`, et senter startet for kvinner som har prostitusjon som alternativ jobb, hvis de da ikke velger å jobbe her for å få daglig inntekt. Her lager de smykker, hårpynt, øreringer, figurer, kopper og kar – alt for hånd. I løpet av dagen har vi også vært på mer shopping og slappet av på SM før vi kjørte ut på kvelden for å spise det siste kveldsmåltidet. Denne gangen på en restaurant litt utenom det vanlige, men veldig fancy og opplevelsesrik. Her kom de rundt med litt og litt mat (kjøtt) av gangen, stekt på spyd over ild og vi ble servert hele tiden, helt til vi var forsynt. Til slutt fikk vi servert iskrem eller is og kake, alt etter hva vi ønsket. Iløpet av denne kvelden har jeg fått smakt mye forskjellig kjøtt, men det mest spesielle og kanskje utenom det vanlige var nok okseballer, krokodille og struts. Alt gikk ned, men skal ikke akkurat skryte spesielt av de tre sistnevnte.

Vel tilbake på SM siste kveld av Afrika-oppholdet var det tid for nattbading og badstue før vi la oss for natta – Jeg tror det var denne kvelden vi var blitt låst ute så vi måtte klatre inn brannstigen og gå via balkongen for å komme oss inn. Litt komplisert i langt skjørt kan vi si, men det gikk 😉

Tirsdag – Siste dag i Nairobi, siste dag i Afrika

I dag har Martin Lilleheim vært her og fortalt litt om det arbeidet han driver med i Afrika og hva NLM tenker i framtiden. Etter dette har vi bare solt oss, slappet av, badet og pakket til hjemreise, før vi kl 18:45 forlot Scripture Mission og satte kursen mot flyplassen i Nairobi. Derfra reiste vi til Amsterdam kl 22:55 og senere til Norge og Sola flyplass Stavanger hvor vi var ca. kl. 11:00 onsdag morgen.

Til slutt vil jeg oppsummere turen og opplevelsen til Afrika med noen ord:

Unik – Fantastisk ­– Spennende – Flott!

Så gjenstår det å takke Jostein, Jan Helge, klassen og ikke minst Jesus for en helt vidunderlig og flott tur med fantastiske opplevelser!