David og Goliat

Kampen mellom David og Goliat, Israelittene og filistreerne 

Før: Saul har mistet Guds velsignelse og Gud oppretter en pakt med David – bare David vet dette. Det er i ettertid av følgende tekst og etter sjalusiet Saul har mot David, at David blir konge. Når Goliat stiger ned i dalen fra filistreerne ser jeg for meg en skikkelse fylt av selvsikkerhet og hån. Goliat stiger frem som en tvekjempe, noe som vil si at han vil representere hele sin hær og kjempe alene mot motstanderen. Det var bare en forutsetning som det kan synes at hæren ser bort fra nå: motstanderen måtte nemlig være av samme kaliber, altså noen lunde lik. Egentlig var det Saul som burde ha hatt denne rollen, å kjempe mot Goliat siden han var konge for sitt folk og han var mer lik krigerne i motstanderens hær, men vi hører senere at det er David som skal kjempe imot.

Goliat var 6 alen og ett spann høy, noe som i dag tilsvarer ca 275cm. Han var utstyrt i en veldig kobberrustning.

Vi leser: 1.Sam. 17, 5-7: «På hodet hadde han en kobberhjelm, og han var kledd i en skjellbrynje. Brynjens vekt var fem tusen sekel kobber. Han hadde kobberskinner på leggene og et kastespyd av kobber på ryggen. Skaftet på spydet hans var som en vevbom, og spydodden veide seks hundre sekel jern. Skjoldbæreren hans gikk foran ham.«

Goliat går frem og roper over til den andre siden at israelittene må velge seg ut en mann som skal kjempe imot han. Om Goliat vinner skal Israelsfolket være slaver for filistrerne, men om israelitten vinner skal filistreerne være slaver for israellittene. I 40 dager går Goliat frem med det samme budskapet. Og på den førtiende dagen leser vi om Isai som sender sønnen sin, David, til leiren med mat til krigerne. Men mens han snakker med brødrene sine hører han Goliat som kommer frem på den andre siden og roper det samme budskapet som før og en annen mann blant israelittene forklarer hvordan det har vært i de siste 40 dagene. Han forteler også at den som feller han skal få stor rikdom av kongen, hele hans fars hus skal bli skattefritt og i tillegg skal bekjemperen få kongens datter. Davids storebror Eliab lurer på hva David har der og gjøre, han skal jo passe sin fars sauer. David vender seg til andre men får bare høre det samme fra de. David mener det Goliat sier bare er et ord. Saul får også høre hva David har sagt, og sier til kong Saul at ingen må miste motet, før han selv tilbyr seg å kjempe mot Goliat. Saul vil ikke la David gjøre det siden han er ung og uerfaren. David svarer med å forklare at han som gjeter har kjempet både mot løve og bjørn som gjeter på marken med hjelp fra Herren. Med disse ordene gir Saul David lov å kjempe mot Goliat og han gir David sine egne klær, brynje og hjelm. Men David tar det av seg og velger å gå mot Goliat uten disse krigerklærne. Istedet tar han med seg staven sin samt fem glattslipte steiner og slyngen sin, før han går fram mot filistreeren Goliat som håner David for hans utseende og utstyr.

Vi leser: 1.Sam 17, 43-50: «Og filisteren sa til David: Er jeg en hund, siden du kommer mot meg med kjepper? Og filisteren forbannet David ved sin gud. Så sa filisteren til David: Kom hit til meg, så skal jeg gi kjøttet ditt til himmelens fugler og markens dyr. David svarte filisteren: Du kommer mot meg med sverd og lanse og kastespyd. Men jeg kommer mot deg i Herrens, hærskarenes Guds navn, han som er Gud for Israels fylkinger – han som du har hånet. I dag skal Herren gi deg i min hånd, og jeg skal slå deg i hjel og skille hodet ditt fra kroppen. Jeg skal i dag gi likene fra filistrenes leir til himmelens fugler og til jordens ville dyr. Og all jorden skal få se at Israel har en Gud. Og hele dette folket skal få se at det ikke er ved sverd og spyd Herren frelser. For Herren råder for krigen. Og han skal gi dere i vår hånd. Da nå filisteren gjorde seg ferdig og gikk fram og kom nærmere bort mot David, skyndte David seg og sprang fram mot fylkingen, mot filisteren. Og David stakk hånden i tasken og tok fram en stein. Den slynget han ut og traff filisteren i pannen. Steinen trengte dypt inn i pannen hans, og han falt med ansiktet mot jorden. Slik vant David over filisteren med slyngen og steinen. Han slo filisteren og drepte ham, enda David ikke hadde noe sverd i hånden.»

Det jeg syns er så fint og viktig å lese i denne teksten er hvordan David tar opp kampen mot én alle fryktet. Der folket, som vel og merke var krigere, trekker seg tilbake og frykter motstanderen sender Gud en fager gjeter som holder seg hjemme for å se til dyrene til sin far. Man skulle trodd David var svak og lite skikket til krig siden han ikke var med i fylkingen mot filistreerne, men han har noe de andre ikke har. Han her et godt og rett forhold til Herren og holder seg nær til han. Det han gjør, gjør han av styrke i Herren Gud.

Vi leser det i salemene også, at David setter seg selv lavt og priser Herren.

Salme 109,22: «For jeg er elendig og fattig, og mitt hjerte er såret i mitt indre.»

I tillegg har vi salme 23, der David priser Herren og leser ut fra vers 1 at så lenge Herren Gud er hans hyrde, så mangler han ingenting. Slik burder det også være for oss.

Jeg vil be om at vi må få samme tillitt og forhold til Gud som David hadde. For den som legger sin vei i Herrens hånd skal få rikt tilbake, ikke i denne verden, men i himmelriket.

Reklame

Julebord

I går kveld var det julebord på Fjelltun, der jeg bor. Vi var en flott blanding av studenter, bibelskoleelever, lærere, ansatte på skolen og familiemedlemmer av de. Syns det er så koslig når vi som bor sammen pynter oss og går i selskap sammen. Det blir så fin stemning og man får se folk som vanligvis går i ‘slaskeklær’ i penklær. Og det syns jeg alltid er kjekt!
Jeg hadde blitt spurt om å holde en kort andakt på slutten av kvelden, noe sa ja til. Jeg vil si at jeg syns det var en liten ære og bli spurt om dette. Jeg forventet ikke i det hele at det var det som sto på lappen jeg fant i hylla mi torsdag kveld. Jeg ønsket å legge jobb i andakten og bruke tid på den, men på grunn av eksamen og andre ting, blant annet hurtig utflytting av min lille hule, føler jeg at jeg ikke fikk lagt så mye arbeid i andakten som jeg ønsket. Uansett så fikk jeg samlet sammen noen ord rundt juleevangeliet, og lot det tale for det meste for seg selv. Har lyst til å dele også denne andakten her, slik jeg skrev den. Når jeg holdt den ble det gjort litt hurtig endringer, men dette er da utgangspunktet.

Lukas 1, 26-38:
«Men da Elisabet var i sjette måned, ble engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som het Nasaret, til en jomfru som var lovet bort til Josef, en mann av Davids ætt. Jomfruens navn var Maria. Engelen kom inn til henne og sa: «Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg!» Hun ble forskrekket over engelens ord og undret seg over hva denne hilsenen skulle bety. Men engelen sa til henne: «Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud. Hør! Du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus.Han skal være stor og kalles Den høyestes Sønn, og Herren Gud skal gi ham hans far Davids trone. Han skal være konge over Jakobs hus til evig tid; det skal ikke være ende på hans kongedømme.» Maria sa til engelen: «Hvordan skal dette kunne skje når jeg ikke har vært sammen med noen mann?» Engelen svarte:«Den hellige ånd skal komme over deg, og Den høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal barnet som blir født,  være hellig og kalles Guds Sønn. Og hør: Din slektning Elisabet venter en sønn, hun også, på sine gamle dager. Hun som de sa ikke kunne få barn, er allerede i sjette måned. For ingen ting er umulig for Gud.» Da sa Maria: «Se, jeg er Herrens tjenestekvinne. La det skje med meg som du har sagt.» Så forlot engelen henne.»

Det er en underlig tekst vi leser. En engel har kommer til en fattig jomfru i byen Nasareth, en liten by nord i Galilea. Engelen bringer et budskap som forteller at Maria skal bli med barn. Vi gir gjerne Maria tittelen jomfru for å få fram at hun er nettopp det. Hun som skal gife seg med Josef, som hennes foreldre har valgt for henne. Hun er blitt omfanget av DHÅ og skal føde en konge. Hvordan skulle hun kunne forklare for noen, for hennes kommende ektemann, at hun var blitt gravid? Å være med en mann før ekteskapet var synd og kunne føre til dødsdom ved steining. Josef ville ikke at denne straffen skulle kommer over Maria. Han var trofast og ønsket ikke Maria vondt, men ville skille seg fra henne i stilhet pga det hun har gjort. Men i en drøm får også Josef engelens budskap om at det er DHÅ som har omfanget Maria, noe vi leser i Matteus 1.

Juleevangeliet stadfester engelens budskap. Rundt den tiden da Maria skulle føde, ville Kvinirius ha folketelling for sitt folk for å ha kontroll på skatteinntektene. Siden Josef var av Davids ætt betydde det at han med sin familie måtte reise dit for å bli innskrivet. Mens de er i betlehem hører vi at Maria skal føde barnet. På grunn av folketellingen er det mye folk i området som trengte sted og bo, noe også Maria og Josef nå hadde stort behov for. Men de finner ikke noen ledige rom, bare en liten enkel stall som de for låne. Her skulle altså Maria føde sitt barn. I en enkel stall blant høy og dyr skulle altså den hellige Jesus bli født. Slik ser vi hvilke fattigkår Jesus ble født inn i. Han som skulle bli den største ble født blant høy og strå.
Engelen bringer budskapet til gjeterne på marken så de kan komme og se det som er hendt:
«Ære være Gud i det høyeste» – Englene lovpriser Gud og det lille barnet i krybben som er av Gud.
«…og fred på jorden, i mennesker Guds velbehag» – Mennesker er målgruppen for Guds velbehag. Løftet om fred og og Guds velbehag tilhører nettopp dem som tar imot Guds enbårne sønn.

Gjeterne bringer budskapet fra engelen videre til Maria og Josef og de andre som hadde kommet til for å se barnet. «I dag er det født dere en frelser, som er Messias, Herren – i Davids by» leste vi. Hvordan reagerte Maria og Josef på dette? De begge hadde jo fått sett og hørt engelen med budskap om det som skulle skje dem, men nå kom også gjeterne og fortalte dem at engelen hadde vært hos de. Hvordan ville du ha reagert om det var deg?

«Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall. Denne første innskrivningen ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria. Og alle dro av sted for å la seg innskrive, hver til sin by.
 Josef dro da fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem, siden han var av Davids hus og ætt,  for å la seg innskrive sammen med Maria, som var lovet bort til ham, og som ventet barn. Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde,  og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke husrom for dem.
Det var noen gjetere der i nærheten som var ute på marken og holdt nattevakt over flokken sin. Med ett sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble overveldet av redsel. Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.» Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang:
«Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker Gud har glede i!» Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre: «La oss gå inn til Betlehem for å se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort for oss.» Og de skyndte seg av sted og fant Maria og Josef og det lille barnet som lå i krybben. Da de fikk se ham, fortalte de alt som var blitt sagt dem om dette barnet. Alle som hørte på, undret seg over det gjeterne fortalte. Men Maria tok vare på alt som ble sagt, og grunnet på det i sitt hjerte. Gjeterne dro tilbake. De lovet og priste Gud for alt de hadde hørt og sett; alt var slik som det var sagt dem.»

Jeg vet ikke hva Josef tenkte, men vi leser at alle som var til stedet undret på ordene som ble sagt dem av gjeterne. Om Maria leser vi at hun tok vare på ordene og grunnet på dem i sitt hjerte. Hun gjemte dem på den beste plassen man kan gjemme ord og evangeliet. Nemlig i hjertet.

La oss ikke glemme nettopp det. At julen handler om Jesus og at han ble menneske for vår skyld.