Det er tidlig mandag morgen en sen vinterkveld i februar. Det er få biler på veiene og du setter kursen mot Stavanger flyplass. Tolv timer senere, etter en mellomlanding i Amsterdam og din lengste flytur noensinne går du av flyet og en vegg av varme og fuktig luft treffer deg. Du er kommet til et ukjent land. Det er et klima du aldri før har kjent på og en temperatur som er så varm at du bare vil sitte helt i ro. Rundt deg er det mengder av afrikansk-talende mennesker som ser på deg og vil snakke med deg, noen som en del av sikkerhetsrutiner – andre av ren nysgjerrighet. Du glemmer en stund hvem du er og hvor du kommer fra. Du blir bare stående å betrakte alt som er rundt deg, alt som du har hørt snakk om, men ikke kunne ha forstått noe av tidligere. Alt er totalt fremmed for deg og nå er du der.
Jeg var der.
Jeg vil fortelle om en studietur jeg var på da jeg gikk på bibelskole i stavanger. Vi kunne bli med på reise til både Afrika og Israel, eller velge en av turene. For min del ble det én tur og valget falt på Afrika, og landene Kenya og Tanzania. En tur som sitter godt i minnet enda.
Vi kom til et helt fremmed land hvor alt var helt ulikt fra trygge, kjære Norge. Vi var fremmede i et land vi kun hadde hørt om. Menneskene rundt oss var travle men interesserte. De ville ta imot oss som hadde reist så langt. Som bare var på besøk og kom fra det rike landet i nord. Vi hadde med oss klær og nødvendigheter for tre uker. Utstyr som skulle beskytte oss mot sykdommer og mat vi kunne spise hvis vi ble syke av den maten som vi fikk servert i landet. Klær slik at vi hadde nok å skifte mellom. Myggnetting og myggmiddel var noe av det første vi skaffet oss etter at vi var kommet til flyplassen i Nairobi. For det var dit vi kom. Nairobi i Kenya. Blant mennesker som hadde så lite og ikke visste helt hva dagene ville bringe. Til de som skulle ha hatt den myggnettingen og det myggmidlet vi var så raske til å kjøpe. Men på tross av fattigdom og dårlige kår ville de dele det lille de hadde med oss – vi som var fremmede for dem.
Disse menneskene inviterte oss inn i sine hjem og satte det beste de hadde fram på bordet. De viste en gjestfrihet så stor at jeg følte en skam over å ta imot, men visste at det ville være uhøflig av meg og ikke gjøre det. Med tanke på det lille de eide og hvor mye de måtte streve for å skaffe seg mat på bordet følte jeg at jeg som har i overflod spiste opp det lille de hadde. Men de ga det bort og ville vi skulle spise, og så fort fatet eller koppen min ble tom, kom de med mer.
Jeg lærte mye av denne kulturen og måten de levde på i fellesskap. De måtte holde sammen for å klare seg. Og de visste at de hadde hverandre å stole på. Om noen ble syk støttet de hverandre, om noen manglet mat ga de hverandre det. Der de så det var behov og mulighet for å gi en hjelpende hånd, var de nettopp det. Hånden som strakk seg ut for å hjelpe, trøste og gi mot. Sammen holdt de håpet – og hverandre oppe.
Dette ble jo et tema mellom oss studentene som var på reise. Vi så hvordan evangeliet hadde fått virkning i et land med fattigdom. Vi fikk se gleden i disse menneskenes ansikt når vi tok imot det de ønsket og dele med oss og når vi takket for det vi fikk. Men det vi virkelig var vitner til var de fattige som hadde fått en rikdom i Jesus. De hadde virkelig fått gripe om det gode budskapet og latt det fått virkekraft i sine liv. Det strålte ut av de når de takket for at vi kom på besøk og de fikk muligheten til å vise gjestfrihet. Og hvorenn vi kom på besøk priste de Gud og takket for det lille de hadde. De lovpriste Guds navn og ville ha oss med i lovsangen. De var kanskje fattige i verden, men jeg tror de hadde en rikdom i Kristus så stor som jeg bare kan lengte etter.
Jeg lærte mye av denne kulturen og måten de levde på i fellesskap. De måtte holde sammen for å klare seg. Og de visste at de hadde hverandre å stole på. Om noen ble syke støttet de hverandre, om noen manglet mat ga de hverandre det. De hadde det godt fordi de hadde fått ta del i livet med Jesus og satte hele sitt håp og hele sin tillit til han. De ble virkelig preget av evangeliet – det gode budskapet, og fikk eie Guds fred.
Misjon nytter.
«Samle dere ikke skatter på jorden, hvor møll og rust tærer, og hvor tyver bryter inn og stjeler. Men samle dere skatter i himmelen, der verken møll eller rust tærer, og tyver ikke bryter inn og stjeler. For hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være.» Matt 6, 19-21
sigrunvago 