Kommer ofte over diverse reklamer for Bibler til land i Afrika og Asia, og leser ofte om (norske) misjonærer som gjør et fantastisk arbeid med å nå de unådde i disse landene. Jeg har så utrolig respekt for de som makter å reise fra familie å venner til en helt annen kultur og språk – og det for Guds ord skyld. De som gjør det Misjonsbefalingen sier.
Men hva med det lille landet i nord? Norge – vårt land? Ja, det holdes møter i små og store bedehus for de som er kristne, men hva med de som ikke er kristne? De som bare går forbi og lurer på hva som skjer der inne? Hva gjøres for at de som bare har hørt om Bibelen skal få høre om innholdet i Bibelen? Hva gjøres for at den som sitter alene og kjenner på noe, som kanskje ikke har hørt om budskapet, men likevel lengter etter noe mer? Hva gjøres for at nettopp den skal få høre Guds ord? Hva gjøres for at den skal tørre å komme inn i varmen på bedehusene? Hva gjøres for at den personen skal bli frelst?
Jeg føler at det blir satt så mye fokus på de landene i sør – og det er jo supert! -men når skal vårt eget lille land komme mer i fokus? Og da mener jeg ikke først og fremst «det sentrale Norge» i sør, men i nord – der det er store avstander og dermed stor avstand fra bedehus til bedehus. Og der det så og si ikke er noen bedehus. Når skal disse områdene jobbes med?
Jeg tror det er på tide at vi kristne selv må tørre å bli mer åpne om vår tro. Som noen på fjelltun sa; Vi bor i et land hvor vi faktisk kan tillate oss å være mer åpne om vår tro. Tillate oss og være misjonærer på gata. Det er så enkelt å si, men dessverre så vanskelig å gjennomføre.
«Men de elleve disiplene dro til Galilea, til fjellet der Jesus hadde sagt han ville møte dem. Og da de fikk se ham, falt de ned og tilba ham; men noen tvilte. Da trådte Jesus fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.»»
Matteus 28, 16-20
sigrunvago 