Etter noen uker med studier har jeg endelig en følelse av at jeg kan mestre studiene. Den aller første uken må jeg si var veldig hard. Jeg klarte ikke å konsentrere meg verken på forelesningene eller når jeg skulle lese selv. Den verste dagen var nok mandag. Da sprakk jeg helt og kjente at dette ikke var noe jeg kunne klare. Dette er jeg ikke klar for. Jeg hadde en lang og tung samtale med min kjære mamma. «Hva skal jeg finne på viss jeg ikke klarer studiet? Skal jeg bytte og gå en annen vei, – og hva skulle det være? Skal jeg bli i Stavanger eller skal jeg reise et annet sted? Jeg har sett på nlm.no sine nettsider og funnet noen interessante stillinger jeg godt kunne tenke meg å jobbe med.- Eller skal jeg rett og slett reise hjem og begynne å jobbe?» Tankene og spekulasjonene har vært mange og usikkerheten stor. 
Til slutt endte det med at jeg reiste inn til Misjonshøgskolen (MHS) og snakket med studieveileder som ga meg mange gode studieråd og anbefalte meg å snakke med flere studenter. Det har jeg gjort, både på MHS og her på fjelltun. Jeg har fått råd om gode studieteknikker og jeg har tatt de i bruk. På onsdag var jeg på møte i misjonsforsamlinga her på huset og da ble jeg mint på hvorfor jeg har valgt nettopp å studere Kristendom (og religionsfag); Folk må få høre og ikke minst ta imot Guds ord. Mennesker jeg er glad i, på lik linje med mennesker jeg aldri har møtt, må få kjenne den nærheten og kjærligheten som Jesus gir til oss fortapte mennesker her på jorda. Dette har gjort at jeg har hatt en ny start nr 2. En start som har vist meg at dette studiet er spennende. Det er innholdsrikt og det gir mening.
Takk til dere som har bedt for meg. Takk til Gud som har hørt og virket, og ikke minst virker. Og til slutt, men absolutt ikke minst; Takk for alle gode råd!
sigrunvago 