En uforglemmelig reise – uke 4, de siste dagene…

Nå er vi kommet til mandag 19.mars og vi startet dagen – etter frokost – med samling rundt Guds ord. Etterpå kjørte vi å så Karen Blixens hus før vi i løpet av dagen var og besøkte `Kasuri`, et senter startet for kvinner som har prostitusjon som alternativ jobb, hvis de da ikke velger å jobbe her for å få daglig inntekt. Her lager de smykker, hårpynt, øreringer, figurer, kopper og kar – alt for hånd. I løpet av dagen har vi også vært på mer shopping og slappet av på SM før vi kjørte ut på kvelden for å spise det siste kveldsmåltidet. Denne gangen på en restaurant litt utenom det vanlige, men veldig fancy og opplevelsesrik. Her kom de rundt med litt og litt mat (kjøtt) av gangen, stekt på spyd over ild og vi ble servert hele tiden, helt til vi var forsynt. Til slutt fikk vi servert iskrem eller is og kake, alt etter hva vi ønsket. Iløpet av denne kvelden har jeg fått smakt mye forskjellig kjøtt, men det mest spesielle og kanskje utenom det vanlige var nok okseballer, krokodille og struts. Alt gikk ned, men skal ikke akkurat skryte spesielt av de tre sistnevnte.

Vel tilbake på SM siste kveld av Afrika-oppholdet var det tid for nattbading og badstue før vi la oss for natta – Jeg tror det var denne kvelden vi var blitt låst ute så vi måtte klatre inn brannstigen og gå via balkongen for å komme oss inn. Litt komplisert i langt skjørt kan vi si, men det gikk 😉

Tirsdag – Siste dag i Nairobi, siste dag i Afrika

I dag har Martin Lilleheim vært her og fortalt litt om det arbeidet han driver med i Afrika og hva NLM tenker i framtiden. Etter dette har vi bare solt oss, slappet av, badet og pakket til hjemreise, før vi kl 18:45 forlot Scripture Mission og satte kursen mot flyplassen i Nairobi. Derfra reiste vi til Amsterdam kl 22:55 og senere til Norge og Sola flyplass Stavanger hvor vi var ca. kl. 11:00 onsdag morgen.

Til slutt vil jeg oppsummere turen og opplevelsen til Afrika med noen ord:

Unik – Fantastisk ­– Spennende – Flott!

Så gjenstår det å takke Jostein, Jan Helge, klassen og ikke minst Jesus for en helt vidunderlig og flott tur med fantastiske opplevelser!

Reklame

En uforglemmelig reise – uke 3

Mandag 12.mars kjørte vi rundt på hvetefarmen og så på eiendommen og utstyret de driver gården med. Hele eiendommen er større enn Randaberg kommune som totalt er på 24,7 km². Kort sagt: Gården er temmelig stor til sammenlignning med gårder i Norge. I løpet av denne dagen ble vi også bedt inn på kaffe til Torleif og familien. Der ble vi servert nydelig norsk kaffemat; kringle og sjokoladekake. Det smakte utrolig godt, og kanskje bedre enn det normalt ville gjort også. Etter at vi hadde sett rundt på gården og vært på kaffe var det på tide å sette kursen videre mot Katesh og et nytt overnattingssted, Summit Hotel. Her bodde vi elevene, mens lærerne bodde hos Marit og Leif Thingbø nærmere sentrum. Kvelden ble brukt til kortspill, avslapping eller rett og slett bare å sitte ute og nyte

Afrikas friske luft, før vi på tirsdag fikk en etterlengtet fridag. Men først en liten samling der vi snakket med Leif og Marit om hvordan vi har hattdet på turen så langt både på godt og vondt. Deretter fikk vi servert gryterett til middag og norsk melkesjokolade, krydderkake og brus etter maten. Etter besøket gikk vi ned til byen og så oss rundt og handlet litt før vi gikk opp til hotellet på ettermiddagen og slappet av, spilte, snakket og bare koste oss.

Onsdag pakket vi sammen det som var vårt og satte kursen mot Arusha og Scripture Mission der. Vel framme i Arusha kjørte vi til en kinesisk restaurant og spiste middag før vi kjørte opp til SM gjestehuset og pakketut og slappet av – noen gikk på marked mens andre foretrakk å være igjen på gjestehuset før vi på kvelden kjørte ned til en annen italiensk restaurant for å spise kvelds. Denne kvelden satt Jostein og Jan Helge og fortalte om sine kjærlighetsliv og forskjellige begrep innunder ”date-begrepet” De spurte oss elever om våre kjærlighetsliv også, men kort sagt: Ikke alt egner seg å skrive om på nettet, så jeg tenker jeg stopper her med en gang. Men dere skal vite at det ble en morsom kveld – uten tvil! 😉

Denne dagen tok vi dessuten og dessverre farvel med sjåførene som har kjørt oss nesten hele turen. Det vil si ingen mer gode historier og fortellinger fra Freddie. Men gjett om vi har fått blitt kjent med en flott fyr som både har guidet oss gjennom Serengeti, Ngorogoro og Øst-Afrikas lange og hompete veier! Freddie blir nok savnet, ikke bare av meg.

Så var det blitt torsdag den 15.mars og vi var på farten igjen. Denne gangen kjørte vi ut til et senter med svømmebasseng, treningssenter, tennisbane, rugbybane og lignende (TGT). Her badet vi, solte oss og slappet av før vi på ettermiddagen kjørte tilbake til SM og hadde

bibeltime i apg før mørket trengte seg på og kom med natten. Når mørkets frembrudd slo til fant vi fram kveldsmat og lagde langbord ute før vi satte oss til å spise under Afrikas mørke stjernehimmel med gresshopplyder rundt. Fredag var det tid for suvenirhandling på masaimarked og en stor suvenirbutikk i Arusha før vi kjørte til en kaffeplantasje og handlet rykende fersk kaffe. Etter kaffeplantasjen kjørte en del av oss til en slangepark, mens de andre som ikke ville hoppet av ved bassenget og ble der. I slangeparken var det både gribb, andre fugler og krokodiller og den som ville fikk holde krokodille og slange. Ettersom jeg takket nei sist jeg hadde mulighet til å holde en slange var jeg rask frempå denne gangen og angrer ikke! Det var skikkelig tøft! Siden kjørte vi til de andre på TGT hvor det ble middagsservering før tilbaketuren til SM hvor det var tid for filmkveld med en film om Karen Blixen og det livet hun levde her i Afrika – ”Out of Africa”.

Lørdag kjørte vi fra Arusha til Kenya, nærmere sagt Nairobi hvor vi skulle bo de siste dagene av turen på Scripture Mission i Nairobi – der vi var de første dagene av oppholdet i Afrika. Når vi kom hit fikk vi servert kaffe og kaker før jeg og noen flere hoppet i bassenget og ble der en god stund. Det var utrolig godt etter mange timer i buss! Senere på kvelden, etter kveldsmat satt jeg, Reidar, Audun, Åsmund og Anne-Britt ute ved bassenget og bare nøt en av de siste kveldene ute under en stjerneklar himmel mens vi pratet om turen.

På søndag hadde vi samling på dagen der alle sa hva den sterkeste opplevelsen på turen hadde vært for hver enkelte og pratet litt sammen om turen ellers. Siden var det nok en gang tid for bading, soling og avslapping før vi utpå dagen reiste til Java-senteret i nærheten, det største handlesenteret sør for Egypt, før vi etter det reiste på et nytt Masai-marked. Når vi kom tilbake til SM igjen var det kvelds før vi nok en gang hoppet i bassenget, men denne gangen med oppfyrt badstue.

En uforglemmelig reise – uke 2

Neste morgen, mandag 5.mars, etter frokosten hadde vi tid til å gjøre hva vi ville. For noen ble det soling og avslapping og for andre var det snakk om og utforske mer av øya. Kl 13:00 dro vi tilbake til fastlandet igjen hvor det ble en liten stopp i Musoma før vi satte kursen mot Kiabakari igjen hvor vi fikk servert kveldsmat.

På tirsdag var vi med elevene på skolen igjen og i dag skulle vi lakkere lister på kontorbygget fram til lunsj kl. 11:00 – da var det nemlig tid for griseslakting! De innfødte slaktet en gris til ære for oss som hadde vært på besøk, og grisen var på menyen til kveldsmat samme dag. Etter griseslakting og lunsj kjørte vi til et museum og lærte litt om en tidligere president i landet som også har betydd mye for Afrika, før vi kjørte å så på et marked. Etter en rask visitt på markedet ble jeg, Heidi, Lilja og Kristine med Jostein og besøkte familien til en som tidligere hadde jobbet som hushjelp for Jostein da han var misjonær i området. Dette var et spennende besøk da vi fikk komme inn hos fastboende og se hvordan de lever og

hvordan familien har klart seg. Vi fikk også høre gode historier fra jakt ogvedkommendes liv. Så var det klart for kvelds før dagen avsluttet med møte.

Serengeti og Ngorogoro-krateret
Onsdag og torsdag 7-8. mars var kommet og det var på tide å kjøre inn i Serengeti nasjonalpark og Ngorogoro-krateret dagen etter. En stor drøm jeg har hatt som er blitt virkelighet. Tenk: Nå har jeg altså vært 

der og fått opplevd den fantastiske savannen og et spektakulært og vakkert dyre- og naturliv. Det er steder man ser på tv og  ikke noe mer enn det. På torsdag kjørte vi først i Serengeti før vi besøkte Masaiane, noe som nesten var skremmende. Et spesielt folkeslag vil jeg si. Her fikk vi komme inn å se husene deres etter at de hadde holdt en velkomst dans til oss.

Fra wikipedia: Masaier er et delvis nomadisk folkeslag som holder til i grensetraktene mellom Kenya og det nordlige Tanzania, i savanneområdet Serengeti-området. De får mindre og mindre arealer til disposisjon fordi deres tradisjonelle områder stadig blir tatt mer i bruk av andre aktører i Kenya og Tanzania. Også språket deres kalles Masai.Tidligere anslag har beregnet at det bor ca 453 000 masaier i Kenya og 430 000 i Tanzania. Det hefter imidlertid mye usikkerhet til disse tallene, blant annet fordi denne folkegruppen er den eneste som kan reise fritt mellom de to landene. Folkegruppen er blant de mest kjente utenfor Afrika, og de opprettholder mange av sine kulturelle tradisjoner fortsatt, samtidig som de deltar i samfunnslivet lokalt.Masaiene bor i små, runde jordhus, som gjerne er bygget sammen i lukkede landsbyer som kalles «Enkang». De blir på samme stedet så lenge det er beite til dyrene, og flytter når området er nedbeitet. Det er kvinnene som bygger husene mens mennene sikrer området og tar seg av dyrene.

Etter besøket hos masaiene kjørte vi ned til Ngorogoro-krateret og kjørte i det før vi måtte ut av parken da vi ikke kunne være der lengre enn 24 timer. Da gikk kursen mot Karatu og Karatu Lutheran Hostel hvor vi skulle være over natta. Neste morgen hadde vi en liten bibeltime i Apostelens gjerninger før vi reiste fra hotellet og til Waama bibelskole. Når vi hadde kommet oss til rette på skolen – i gjestehus og internat – og spist lunsj reiste vi og hilste på den fungerende biskopen på stedet. På kvelden var det tid for omvisning og senere møte med elever og ansatte ved skolen.

Lørdag pakket vi igjen i bilene før vi først var og så på kirken i Waama før vi var på et lite besøk hos en innfødt misjonær(?). Etter disse småbesøkene kjørte vi til Haydom misjonssykehus hvor vi fikk servert mat før en omvisning på de forskjellige avdelingene på sykehuset og hvor vi fikk komme inn til et eldre norsk ektepar hvor vi ble fortalt litt mer om sykehuset og deres stilling. Her fikk vi også servert mat og drikke (Vi fikk vaffel!) før vi igjen måtte legge videre på reisen. Denne gangen gikk turen til Jan-Helges svoger og CMSC hvor vi ble liggende i to netter (se hvetefarmen her: http://www.haydom.no/farmen.aspx).

Søndag var det igjen tid for gudstjeneste – denne gangen med Datoga-folket. Denne dagen ble vi delt i to grupper og reiste hver vår vei. Vi ble ved kirken hele dagen og fikk servert både lunsj og middag i kirken. Det var en spesiell opplevelse i kirken da talen ble holdt på swahili av Jan Helge samtidig som det var to tolker som oversatte på hvert sitt stammespråk og Marit som oversatte til norsk for oss norske elever som var på besøk. Totalt en gudstjeneste på fire forskjellige språk. Etter gudstjenesten hadde masaiene en dans, som varte i noen timer… Senere på kvelden, da det ble mørkt, ble det vist film ute i bushen. En fin opplevelse med stjerneklar himmel og det samlet seg flere og flere folk utover kvelden. Mens vi satt å så på filmen (Jesus-filmen, som vi kaller den) begynte en liten gutt å spørre Jan Helge på engelsk om det var en film ”om han vi kaller Jesus” og flere lignende spørsmål. Dette gjorde at jeg virkelig innså at det er ikke alle som har hørt om Jesus og som dermed ikke har hatt mulighet til å ta imot evig liv og frelse. Dessverre var jeg så lei og sliten av dagen at jeg reiste tilbake til CMSC og tok kvelden sammen med resten av gruppa, bortsett fra Jan Helge og Johanne som valgte å være der til slutten. Neste dag fortalte Johanne og Jan Helge at gutten het Paulo og at han hadde fortsatt å spørre etter at vi dro tilbake. De fortalte oss også at det var en som hadde bøyd kne og tatt imot Jesus på jordgulvet i kirken den kvelden, noe som selvfølgelig var veldig stort.

Denne kvelden var nok den største for meg – åndelig sett. Rett og slett en herlig og stor opplevelse.

En uforglemmelig reise – Uke 1

Klokken var snart 04:00 en mandag morgen. Datoen var blitt 27.februar og året er 2012. Det var en trøtt, men spent gjeng som møttes i gangen på Fjelltun bibelskole denne tidlige morgenen. En flott gjeng reiste ut til Sola flyplass hvor vi møtte noen flere fra klassen. Så satte vi oss ned og ventet etter at vi hadde sjekket inn på flyet som først skulle ta oss til Amsterdam før vi reiste videre til

Nairobi i Kenya. Den første flyturen på ca 1.5 timer og neste på ca 8 timer. Så var vi fremme. Fremme i Nairobi, fremme i Afrika. Mitt livs opplevelse var startet og det var på tide å komme i gang med eventyret i Øst-Afrika. Fra flyplassen i Nairobi ble vi kjørt til Scripture Mission Conference Center hvor vi

fikk servert kylling og ris, før en sliten gjeng tok kvelden etter en lang dag med reise. Det var ingen på dette tidspunktet som visste hva vi skulle få oppleve de neste ukene og hva det ville bety for fortsettelsen videre.

Kenya – Tanzania
Den første dagen i Afrika ble brukt til å hilse på norske misjonærer på SMCC, handling av nødvendige ting, avslapping (soling) og bading før vi neste dag ble hentet av JM Tours som kjørte oss fra Nairobi til Kiabakari bibelskole i

Tanzania, en tur som tok nesten 12 timer medregnet pauser. I løpet av denne turen punkterte den ene bilen, og det skulle vise seg at det var ikke den siste gangen vi skulle punktere i løpet av oppholdet i Afrika. Vel fremme på Kiabakari bibelskole ble vi vist til rom og servert mat før vi la oss for natta og de to neste dagene skulle vi være med elevene på to skoledager, men den første skoledagen ble litt annerledes da vi måtte reise på marked for å skaffe oss kanga for å vise respekt for de innfødtes kultur. Før vi kjørte på markedet delte vi oss i to grupper og var på frokost til noen av misjonærene på skolen. Min gruppe var hos et dansk ektepar, mens den andre gruppa var til en norsk misjonær, Geir-Tore. Etter at vi hadde vært på marked var vi med elevene på engelsktime der vi ble satt i grupper og fikk spm fra elevene ved skolen og etter denne runden med spm skulle de presentere oss for de andre i klassen på engelsk. Vi var med

 to ulike klasser hvor begge klassene hadde det samme opplegget. Etter lunsjen var vi litt friere til å gå rundt omkring å se da de hadde valgfag i mekking, IKT, håndverk og lignende.Det skal forresten sies at for at elevene skal kunne gå på bibelskole så må de dyrke og høste inn maten selv og gjøre andre oppgaver i løpet av en dag for å ha råd til å gå på skolen.Etter skoledagen var det tid for middag og fri til å være med elevene, slappe av og gjøre det vi ville før det ble kveldsmøte som i seg selv var en egen og flott opplevelse! De uttrykker sin glede og takknemlighet til Gud på en så utrolig flott, ja, nesten en ubeskrivelig måte. De holder ikke igjen på stemmen og er redd for at noen skal høre deg om de synger falskt, tvert imot. De danser og ”hopper rundt” i ren og kjær glede og hyler og roper – alt for å ære Gud. Jan Helge holdt tale på swahili med Geir-Tore som tolket, det ble sang av en Teft-gruppe som har vært på reise i nesten et halvt år rundt i Afrika og 

forskjellige innspill.  

Kijerechi Lodge

Lørdag (den 3.mars) kjørte vi ut til Kijerechi lodge, ved Serengeti, hvor det ble en dag med bading, soling og avslapping. På veien ut dit stoppet vi på et marked i Bunda (som betyr løveunge) der jeg endelig fikk kjøpt meg et par sandaler da jeg

 hadde fått store gnagsår av å gå i slippersene mine, og Åsmund endelig fikk kjøpt seg kaps etter å ha blitt skikkelig solbrent på hodet. På turen ut til Kijerechi og tilbake igjen fikk vi også sett bøffalo, gasseller og mye fin natur. På turen tilbake ble det også en opplevelse da det satt en gorillafamilie i veikanten og sjåføren (Freddie) stoppet bilen så vi fikk tatt bilder av de søte små og store. Det gikk til at faren i familien kom bort til bilen og ville undersøke hva som var på ferde – noe som gjorde at jeg var ca. en halv meter fra en gorilla!

På turen fortalte dessuten Freddie sitt vitnesbyrd, om det å være en troende og om troen ellers. Veldig fint og spennende å få høre om andres trosliv og høre folk fra andre kulturer prate om Jesus og sin tro og ikke minst om religion generellt. Når vi kom tilbake fra denne dagsturen var vi hos Havstein (misjonær fra Færøyene) og spiste kveldsmat. Jeg måtte gå tilbake dit etter maten for å høre med Jan Helge om jeg kunne låne en adapter og når vi da gikk tilbake igjen møtte jeg og Eva-Helen den første og eneste ville slangen i løpet av turen. Den var ikke stor, men det var nok til at det skakk i meg likevel…

Gudstjeneste og Lukuba – en perle i Victoriasjøen

Søndag var det klart for den første gudstjenesten i Tanzania. På grunn av kraftig uvær i høst hadde kirken mistet både taket og den ene veggen så kollekten denne søndagen gikk bl.a. til oppbygging av kirken. Vi ble enige om å samle sammen penger til oppbyggingen når vi kommer til Norge igjen siden vi ikke hadde fått tatt ut noe i bank ennå. Når gudstjenesten var ferdig reiste vi til Victoriasjøen hvor vi tok båt ut til Lukuba Iland hvor vi skulle overnatte og slappe av. Vel fremme på øya ble vi vist til små ”hustelt” hvor vi skulle sove – jeg sammen med Johanne, Heidi og Anne-Britt. Utenfor teltet vårt var det et yrende liv av apekatter og firfirsler. På kvelden gikk vi opp i høyden for å se på solnedgangen, litt leit at det ikke var noe særlig solnedgang og se pga skyer men vi fikk sett utsikten over øya med fiskelandsby, landsby og en fin natur.